Audioslaven er p flyttefot!





Dvs, hun har allerede flyttet. Fra n av finner du hennes forsk p vre morsomme her:


Snutfaen!

Kvinne (49) kalte politimann snutfaen


..er overskriften i en artikkel i Adressa i dag.

Javel? -Tenkte jeg og gikk inn p artikkelen p tross av at det ikke virket som srlig til sak.

Viste seg at saken omhandlet ei snart femti r gammel som kjrte som en villmann med 2,51 i promille, i narko- og pillerus.


Men la oss fokusere p at hun sa stygge ting til en politimann. De har jo tross alt ikke risikotillegg.

Gebyr for komme til avtalt tid

Fra og med i dag, krever Trndertaxi 50 kroner av deg dersom du vil at den forhndsbestilte taxien skal komme til avtalt tid. Og fra og med i dag lurer jeg p om sjefene i Trndertaxi hrer seg selv nr de snakker...

Hvis dere ikke helt skjnner hva som er galt med dette, har jeg som vanlig en del eksempler for understreke mitt poeng:

  • Du sitter p en restaurant og bestiller mat. Nr du har bestilt ferdig, sier servitren "Ogs vil jeg ha 50 kroner av deg, ellers kan jeg sannelig ikke love deg at maten kommer i det hele tatt"

  • Du betaler studieavgiften din, og legger merke til at den er en femtilapp dyrere i r. forklaringen er at det er en avgift som srger for lrerne komme til timene.

  • Du ligger p fdestua og ungen er p vei ut. Jordmoren ser opp over lakenet og spr "Har du betalt avgiften p 50 kroner? Ikke det, nei. Da ser det dessverre ut som om fdselen din kan bli utsatt noen timer. Hold godt fast, jeg skal presse hodet inn igjen."

S kjre Trndertaxi, hr godt etter hva jeg sier, for n kommer dere penbart til lre noe:

Nr en kunde forhndsbestiller en vare, om det s er en taxi, en ny plate eller kanskje et spill, s gjr de det for vre sikker p at de har taxien, platen eller spillet til en viss tid.

Og hvis det ikke var s forbanna nye, om de kom seg til et gitt sted n eller om en time s hadde de heller gtt til nrmeste taxiholdeplass og ventet der.


Tenker stemningen er god hos Norgestaxi i dag :-P



Edit: Og i dag (24.09.08) ble gebyret fjernet.

Lite gjennomtenkt krsjing.

Jeg leser hele tiden i aviser og hrer p TV om biler som kolliderer med elg.

Er ikke det litt lite gjennomtenkt?

Jeg mener.. hvis jeg frst skulle ha krsja med noe, s hadde jeg da for guds skyld ikke valgt en 400 kilos elg! Det m da finnes tusen andre ting folk heller vil krsje med enn et hrete beist med spist gevir og en bakende som har en magnetisk dragning til frontruter.

Hvis jeg frst skulle krsje med bil, hadde jeg foretrukket krsje inn i en tjukkas, en snn gym-ting, ikke en overvektig person. Ikke det at jeg har noe imot krsje inn i tykke folk, det er bare det at jeg er lei av skifte frontrute.

Hvis det ikke er en tjukkas i nrheten, foretrekker jeg en dunfabrikk. Helst en uten vegger. Eller hvis det var en konkurranse om hvem som hadde samlet mest bobleplast, s ville jeg ha krsja inn i den.

En hystakk hadde ogs funket fint, men ikke en rundball. Eller en stor haug med hr. Som egentlig er en elg. Bare litt mykere.

Men ikke en elg. Det har jeg allerede prvd. Det var ikke s mykt.

elg
Elg fr pkjrsel

kjttdeig
Elg etter pkjrsel

Too human - fullfrt

Etter en uke med mye gjre, har jeg n omsider ftt satt meg ned og fullfrt Too Human. Sist jeg skrev, var jeg bare et steinkast unna slutten og skulle vente med gi en endelig dom til jeg var ferdig. N er jeg ferdig. Jeg har egentlig ikke s mye mer si om spillet n enn sist, utenom at det slutter veldig brtt. Og i tillegg s kommer den strste karakter- og plottutviklingen i lpet av den br slutten.


Too Human er planlagt vre frste del i en trilogi. Det forklarer den br slutten. Men det er alltid kjedelig, uansett hvor bra spillet er, bli dratt ut av spillet nr det endelig begynner bli engasjerende.

baldur1

Too human p Nintendo?

 

Jeg forstr spillutvikleres nske om lage merkevarer for bde tjene mer penger og for redusere kostnader, men hvorfor kan de ikke lage enkeltstende spill i nye serier? Det m da vel g an f en avslutning av den delen av historien de nsker fortelle i spillet? N er ikke Too Human den strste synderen her, da det virker som det kan ha temmelig god replay value, slik at p tross av at spillet er kort, s har du fortsatt mange timer med spilling til gode. Den verste synderen jeg kommer p i farta er


Soul Reaver (merkelig hvor mye jeg skal nevne det spillet her, p tross av at jeg aldri har skrevet om det); Nr du, etter timesvis med utforsking, klatring, slssing, blod, svette og trer, endelig har greid f Kain der du vil ha ham, slr du ham tre ganger, ser at han hopper inn i en portal, fr noen advarsler og "to be continued". Her er det snakk om snyte folk. Too Human har ihvertfall replay value.


Too Human fortjener ikke all dritten det har ftt, men det fortjener heller ikke all skryten det har ftt. Det ligger egentlig veldig midt p treet, og jeg har en anelse om at kamerakontrollen kan vre med p avgjre et eventuelt innkjp hos veldig mange. Jeg har vrt s heldig at jeg ikke har vrt nevneverdig plaget. Konseptet er en annen make-or-break-ting i spillet. En cyberpunk-gjenfortelling av norrn mytologi er ikke for alle. Ikke er det for de uinteresserte, og ikke er det for de overinteresserte (les: pirkete og flisespikkende), men hvis konseptet treffer, s bidrar det til ke interessen for historien mange hakk. Jeg opplevde selv at jeg satt og filosoferte over hvordan dette passet inn med mytologien, sammenlignet historier, osv mens jeg spilte, s jeg s frem til hver historiesekvens som kastet litt mer lys over sene og hvem de egentlig var.


Kort oppsummert, er Too Human et spill som kan vre verdt et innkjp hvis du synes konseptet virker interessant, og hvis du tler mangle kontroll p kameraet ditt. Hvis du i tillegg er glad i samle p gjenstander og lete etter komplette sett, s har du mange timers moro. Hvis ikke noe av dette stemmer for deg, er det kanskje like greit styre unna.

Hva er deres erfaringer med spillet?


Alex

Hvordan klarer hun det?

..spr Se og Hr. De (og Daily Mail) er overrasket over at brystene hennes trosser tyngdekraften.

Jeg har en teori om at Liz Hurley lever et dobbeltliv og er egentlig en karakter i en JRPG (Japanese Role-Playing Game). Se bildene og dm selv.
liz hurleyqueen ming 2
Hvis det skulle oppst forvirring p grunn av den slende likheten, s er hun til venstre Liz Hurley og hun til hyre Queen Ming fra Lost Odyssey.

Godbiter fra Stella Awards 1


For dere som ikke vet hva Stella Awards er, s er det en kring av de dummeste sakene i amerikansk rettsvesen. Navnet Stella Awards kommer av Stella Liebeck som i 1992 brente seg p varm kaffe og sakskte McDonalds. Og vant.


Audioslaven presenterer herved de beste sakene fra 2002-2007:



Vi starter med den alle har hrt om:

"Award: Roy L. Pearson Jr. The 57-year-old Administrative Law Judge from Washington DC claims that a dry cleaner lost a pair of his pants, so he sued the mom-and-pop business for $65,462,500. That's right: more than $65 million for one pair of pants. Representing himself, Judge Pearson cried in court over the loss of his pants, whining that there certainly isn't a more compelling case in the District archives. But the Superior Court judge wasn't moved: he called the case "vexatious litigation", scolded Judge Pearson for his "bad faith", and awarded damages to the dry cleaners. But Pearson didn't take no for an answer: he's appealing the decision. And he has plenty of time on his hands, since he was dismissed from his job. Last we heard, Pearson's appeal is still pending."




"Every time you visit your doctor, you're told the same old things: eat less, exercise more, stop smoking. Do you listen? Neither did Kathleen Ann McCormick. The obese, cigarette-smoking woman from Wilkes-Barre, Penn., had high blood pressure, high cholesterol and a family history of coronary artery disease. Yet doctors at the Department of Veterans Affairs Medical Center "did not do enough" to convince her to work to improve her own health. Unsurprisingly, she had a heart attack which, she says in a federal lawsuit, left her a "cardiac invalid". In addition to eight doctors, she's suing their employer -- the U.S. government -- demanding a minimum of $1 million in compensation. "




"Sisters Janice Bird, Dayle Bird Edgmon and Kim Bird Moran sued their mother's doctors and a hospital after Janice accompanied her mother, Nita Bird, to a minor medical procedure. When something went wrong, Janice and Dayle witnessed doctors rushing their mother to emergency surgery. Rather than malpractice, their legal fight centered on the "negligent infliction of emotional distress" -- not for causing distress to their mother, but for causing distress to them for having to see the doctors rushing to help their mother. The case was fought all the way to the California Supreme Court, which finally ruled against the women. Which is a good thing, since if they had prevailed doctors and hospitals would have had no choice but to keep you from being anywhere near your family members during medical procedures just in case something goes wrong. In their greed, the Bird sisters risked everyone's right to have family members with them in emergencies. "


chain sawhot coffeesign sharpusing while stupid

(Flere godbiter fra Stella Awards kommer neste gang jeg venter p at bussen til IKEA gr)

Jul i september

Da sier tven at nissene var ute i butikkene, folkens. Det er jo trossalt bare tre mneder igjen.

nisse

Fant fisk i penis

En 14 r gammel indisk gutt klaget over smerter i blren og urinrret og tok seg en tur til legen. Legen underskte gutten, og fant lik s godt en fisk i guttens urinrr. Jeg trodde frst det var snakk om en Candiru-fisk, eller Penis Fish, som den ogs kalles (kjent fra blant annet Grey's Anatomy), men neida, her var det snakk om en akvariefisk!

Den skyldige fisken er en siamesisk kampfisk og trives trolig langt bedre i et akvarie enn i et urinrr, s det store sprsmlet er hvordan den havnet der.

Gutten selv forklarer det hele med at han vasket akvariet, og mens han gjorde det, hadde han fisken i hnden. (Det er penbart snakk om en fisk med bde gjeller og lunger her.) Han hadde som sagt fisken i hnden og mtte samtidig p do. Mens han da sto der med fisken i den ene hnden og pillefanten i den andre, glapp han taket p fisken og fisken vandret opp guttens urinrr.

(!)

Her er det snakk om en fisk med en livvidde p 1 1/2 cm, som helt p egenhnd skal ha tatt seg inn i et urinrr (som for vrig har en diameter p 6 mm) mens den var i fritt fall, p god vei ned i en toalettskl.


Det er s mye som er galt med historien hans, her har dere for eksempel strrelsesforholdet det er snakk om, trekk deres egne ekle konklusjoner.

penisfisk
Bildet er sensurert med tanke p sarte sjeler.

Too Human

Det var mye oppstyr rundt dette spillet da det kom ut for noen uker siden. Skaperen, Denis Dyack, mente at dette spillet var det beste som har skjedd menneskeheten siden Jesus. Minst. Spillpressen mente at det var det verste som har skjedd menneskeheten siden Judas. Minst. Det siste er kanskje en liten overdrivelse, men det frste er ikke det.

Jeg mener spillet er helt greit hittil.


Men hva er s dette spillet egentlig?

Too Human er en gjenfortelling av norrn mytologi, mer spesifikt begivenhetene som leder frem til Ragnarokk. I dette spillet er jotnene onde maskiner og sene er en slags cyborger som beskytter menneskeheten. Visse kunstneriske friheter har skaperne selvsagt tatt seg.

Du spiller Balder, Odins snn, som nylig har kommet seg etter ha blitt skutt av Hod. I motsetning til i mytologien, s er han ikke den vakreste og snilleste, men heller mindre pen og veldig brutal. Dit hvor jeg til n har kommet i spillet, har historien vrt helt grei, Balder leter i begynnelsen av spillet etter en maskin som har spist et par mennesker, hevner seg p Hod, har ufrivillig satt fri Loke og dermed ogs ufrivillig satt i gang Ragnarok. Det er en del som skjer, med andre ord.

balder

Gameplayet er omtrent som jeg forventet, en hybrid av Diablo og God of War. Silicon Knights har prvd ta det beste fra hvert av spillene, og har til en viss grad ftt til dette, her er spillet drligere enn summen av delene. Diablo-delen funker greit, da man hele tiden blir presentert for nytt utstyr, med nye evner, og du kan bruke lang tid p prve finne den perfekte rustningen for din Balder. Et litt tungvint menysystem gjr dog dette til en tlmodighetsprve. I tillegg, s har hver av de fem klassene du kan spille hvert sitt tre med evner, og du fr ogs velge om du vil holde deg menneskelig eller bli mer maskin, et valg som ogs gjr at du fr enda flere valg i evner. Jeg har hittil bare prvd en klasse, s jeg kan ikke si noe om hvorvidt det er s veldig stor forskjell p dem.


God of War-aspektet av spillet er derimot litt mindre vellykket. I Too Human gjr du alle angrep med hyre analogstikke. Et kjapt trykk i en retning fr Balder til sl kjapt, og et lengre trykk fr ham til skli til nrmeste fiende. Du kan ogs f ham til sl fiender opp i lufta og denge p dem mens de henger. Dette hres jo unektelig morsomt ut? Det er bare at de har tatt den stikka en normalt styrer kameraet med. I tillegg, s har de tatt fra deg kamerakontrollen helt i kamp. Det er jo selvsagt ikke s veldig lurt i et spill som bestr i g fra kamp til kamp.

kontroll


N skal det sier at jeg ikke har vrt nevneverdig plaget av kameraet egentlig, men jeg har ddd et par ganger av fiender jeg ikke har sett.


Nr en dr i spillet, kan en like godt g og lage seg et smrbrd mens man venter. Hver gang du dr, kommer det en videosnutt av en valkyrie som rasker med seg Balder, og du begynner p igjen, nyaktig der du slapp. Dette er helt greit for meg, da jeg ikke er noe god i spillet, og sannsynligvis hadde lagt det fort fra meg hvis jeg mtte begynne p nytt hver gang jeg dde. Men jeg ser helt klart problemet i at spilleren egentlig ikke blir straffet for d. Det er kanskje derfor de la inn den filmsnutten en m se hver gang?


Det virker som et relativt kort spill, i og med at jeg er over halvveis i det siste omrdet etter ca. 12-13 timer. Og jeg spiller sakte. Men vi fr se hva den endelige dommen er nr jeg er ferdig med spillet.


Alex

Metroid Prime 2: Echoes

Metroid Prime 2: Echoes

Det har tatt meg nesten fire r fullfre dette spillet. Eller egentlig har det bare tatt meg litt over tjue timer, fordelt p nesten fire r. Eller nrmere bestemt to kter med nesten fire rs mellomrom. Men hvorfor har det tatt s lang tid?

samus

For dere som ikke vet det, er Metroid Prime 2: Echoes (MP2) oppflgeren til Metroid Prime (!) som kom ut p GameCube i 2002. Metroid Prime var en revitalisering av Metroid-franchisen fra gamle dager, hvor de beholdt gameplayet, ideene og flelsen fra de tidligere spillene og overfrte det til 3D. Med hell. Det er i dag fortsatt et av de bedre spillene jeg har spilt, nettopp fordi det greier formidle flelsen av at man har landet p en fremmed planet (jeg vet naturlig nok ikke hvordan det fles, men jeg antar at det fles som spille Metroid Prime for frste gang), og den flelsen av isolasjon man har i de tidligere spillene.

Metroid Prime 2 flger i samme spor. Som i tidligere spill, har man her en pen, men samtidig lukket verden. Med det mener jeg at verden er pen, og man kan bevege seg fritt fra omrde til omrde, men i begynnelsen av spillet er enkelte omrder avlst fordi du mangler evnen til komme deg dit. Litt som i Soul Reaver til PS1. Gjennom utforsking tilegner du deg evner og vpen som gjr at du kan n nye omrder. Som igjen inneholder nye evner og vpen.

So far, so good.


Problemene med spillet (og ogs det som gjorde at det ble liggende halvspilt i hylla), starter nr vi kommer til nyvinningene med tanke p originalen. I MP2 er det nemlig slik at verden, Aether, har et forvridd speilbilde, Dark Aether. Her skader lufta deg, fiendene tler mer, og alt er lilla. Ellers er alt som i Aether. Man kommer seg til Dark Aether via portaler som er spredt rundt i Aether, og ice versa. Alle rommene er omtrent helt lik den andre versjonen, bare med en litt annnen fargepalett og litt andre fiender. Det du gjr i den ene verdenen, pvirker ogs til en viss grad den andre.


Men dette hres vel interessant ut, gjr det ikke?

Problemet her, er at vi har sett det fr. Flere ganger. Jeg kan ramse opp et par: The Legend of Zelda: A Link to the Past, The Legend of Zelda: Ocarina of Time og Legacy of Kain: Soul Reaver.

I Soul Reaver har du en materiell og en spirituell verden, der det du gjr i den materielle verden pvirker den spirituelle. Omgivelsene er relativt like, men de sm forskjellene, samt det at enkelte evner i tillegg er eksklusive for de to forskjellige verdenene gjr at konseptet er velegnet til gtelsning. I tillegg mister du hele tiden liv i den materielle verdenen helt til du fr en spesiell gjenstand. Og fargene er litt forskjellige fra verden til verden.

Hres det kjent ut?


soul reaver

Nr vi i tillegg har sett nesten nyaktig det samme fr, hjelper det ikke p at utfrelsen er slapp. Nr forskjellen mellom verdenene er s sm, og nr de sjeldent blir brukt til reell gtelsning, fles det mer som et grep for forlenge spilletiden p kunstig vis. I stedet for gi deg flere omrder utforske, tvinger utviklerne deg i praksis til g gjennom samme omrde to ganger. Dette er sjeldent en suksess.

Jeg ser n, etter ha skrevet dette, at grunnen til at jeg la fra meg spillet var ganske enkelt systemet med to verdener. Jeg ble s oppgitt over hele tiden mtte g gjennom samme omrde to ganger med forskjellige farger.

Men spillet gjr jo noe riktig. Det er moro utforske, ihvertfall frste gangen. Det ser bra ut, og selve styringen av Samus gr som en lek. Spillet ses normalt fra Samus' yne, men perspektivet skifter ogs til tredjepersons synsvinkel nr hun ruller seg til en kule. Kuleformen brukes ogs til en del gtelsing. Bosskampene er morsomme og episke, og er som regel vanskelige den frste gangen. Som regel kreves det en egen taktikk for bekjempe udyrene, og det finne den taktikken gjr at du fr en god flelse nr du omsider har tatt knekken p beistet.

Alt i alt, er MP2, p tross av den elendige gjennomfringen av de to verdenene, et bra spill. Det gir timesvis med utforsking, og hemmeligheter er gjemt i nesten hvert rom. Det er bare en smule langt, s det er fort gjort bli lei.

Alex

Fem ting som skremte skiten av meg da jeg var lita

hufsa

Starter opp med en klisj; Hufsa. Hufsa var stor, mystisk og skummel og det ble alltid spilt skummel musikk da hun nrmet seg mumidalen. Hufsa gjorde at jeg satt bak lenestolen til pappa og ble redd for gangdra. Et kjapt googlesk beviser at jeg ikke er alene om mene dette.

ghost busters vigo

Denne kjekkasen fra Ghost Busters 2 har ogs bidratt til at jeg i store deler av min barndom sov med lyset p. Han heter for vrig Wilhelm von Homburg p ordentlig og jeg kan ikke tenke meg et tilfelle der navn og utseende passer bedre sammen. Passasjerene p Titanic og rollefiguren til Peter MacNicol med de lysende ynene hjalp ikke stort p nattesvnen de heller.

afraidofthedark01jpeg

"Er du mrkredd? "gjorde meg mrkredd, s svaret p sprsmlet er vel egentlig "ja".

xfiles

Jeg brukte se p TV sent p kveldene da jeg var lita (n ogs forsvidt).Jeg husker godt at det var to ting som var veldig viktig; ha p s lav lyd at mamma ikke vknet og skru av tven fr kjenningsmelodien til X-Files startet. N har jeg alle sesongene p DVD som jeg har sett et par ganger, men synes fremdeles den er litt guffen.

riget

Husker at mamma, pappa og min bror brukte se Riget. Jeg fikk ikke lov, men en dag satte jeg p en episode (de hadde tatt opp p VHS) jeg tror mitt frste mtet med Riget var Lillebror (For deg som ikke hvet hvem jeg snakker om: Skam deg for at du ikke har sett Riget!). Det gikk vel ca ti r fr jeg turte se Riget igjen.


N lenger er det ikke s mye som skremmer meg p samme mte (ikke medregnet nyhetene, de fr meg enn til nske meg en stor lenestol gjemme meg bak), men jeg har fremdeles et komplisert forhold til mora di.

Av til kan det lnne seg se ned i bakken mens man gr

steinsmil



(Hvis ikke, er jeg omtrent garantert snuble)

En billett til utkastelse

Vi har veldig greie hybelverter. De tar inn posten nr vi er p ferie, fruen srger for at blomstene mine ikke dr og de klager aldri p brk. Det har til og med gtt (relativt) bra skaffe seg Rock Band med trommer and whatnot.

Men n tror jeg grensa er ndd.

Jeg skal ikke nekte p at det hadde vrt veldig tft med Singstar med ABBA-lter, men jeg er rett og slett redd for at det skal bli for moro. Jeg har nemlig ftt noe man kalle en ABBAdille (dvs jeg kaller det det p grunn av at det er et morsomt ord som minner meg om krokodille og armadillo). Det hele startet med at jeg i sommer fikk tilsendt link til Lay All Your Love On Me (prv ogs Avantasia sitt cover), en sang jeg utrolig nok har prestert aldri ha hrt fr (det er visstnok ganske utrolig). Det resulterte i at YouTube fikk seg et hardkjr i sommer og jeg tok meg en liten tur p Platekompaniet nr ferien var over. Etter dette har ABBA sttt p p bde iPod og stereoanlegg i tid og utide.

Jeg vil anta at p grunn av min gjennoppdagede kjrlighetsforhold til ABBA ville den Singstarversjonen ftt kjrt seg litt, og jeg regner med at tlmodigheten for hye og skrikende, gjentatte forsk p Dancing Queen er ganske liten og at vi derfor m begi oss ut p et allerede sprengt leiemarked. Da synger jeg heller ABBA i dusjen, det er nemlig en menneskerett!

Gte fra virkeligheten


Jeg overs nettopp en samtale men fikk likevel med meg alt. Hvordan kan det ha seg?


God of War II

Jeg ser min bedre halvdel har brukt begrepet "minianmeldelser" om det jeg har tenkt gjre i bloggen her, og jeg m dessverre si at det ikke medfrer riktighet. Det jeg kommer til skrive, er generell fremgang i spillhaugen, samt mine inntrykk etter jeg har fullfrt spillet, uansett om jeg begynte fra scratch eller fortsatte midt i.

 

Det som er mest interessant for meg (og forhpentligvis ogs for dere lesere) i skribleriene mine, er kanskje ikke hvordan grafikken er eller hvordan gameplayet er. Ei heller ikke hvor langt det er. Jeg tror at det som er mest interessant her, er om jeg kommer frem til hvorfor jeg la fra meg spillet i utgangspunktet, og hvordan jeg opplever det n etter ha tatt en kortere eller lengre pause fra det.

 

Da skal jeg ikke ta opp mer bndbredde med pjattet mitt, og jeg konstaterer at jeg n har 46 spill igjen i haugen, etter God of War II falt, som frste PS2-spill.

godofwar21220

Jeg har hatt dette liggende i hylla siden i vinter en gang. Det ble kjpt inn mens jeg var i praksis, s jeg skulle ha noe gjre p mens jeg var i Molde. Spillet ble spilt, min samboer s gladelig p, og vi (kanskje jeg mer enn henne) koste oss med den svrt s grafiske volden og en gjenfortelling av gresk mytologi som er s fjern at Hesiod bille ha snudd seg opptil flere ganger i graven dersom det hadde vrt noe igjen av ham n. Vi fr nye oss med at nden hans gjr et par krumspring i Hades.

 

God of War II handler, som dere, hvis dere ikke har bodd under en stein de siste rene, vet om Kratos, mannen som frst var gudenes slave, og s ble en gud selv. Dette varer selvsagt ikke lenge, da det hadde vrt srdeles kjedelig spille en gud gjennom hele spillet, det hadde egentlig vrt litt som spille Mario med konstant stjerne. S en liten stund etter introduksjonen er Kratos igjen mer eller mindre et vanlig menneske, og vi har nesten det samme utgangspunktet som sist; hvit, skallet mann, sint p gudene. Forskjellen er at n er han enda sintere, og han har vrt en gud, og i stedet for jakte p Ares, jakter han n p Zevs.

 

Gameplayet er det samme som i GoW, med et par nyvinninger, noe som vil si at det er upklagelig. Du slr, kaster og hopper deg gjennom et temmelig bredt utvalg av omrder, hvor de fleste er nesten helt uten loading, samtidig som du omgir deg med innvollene til de fleste greske sagnfigurene en gjennomsnittlig person kommer p uten tenke seg for hardt om. Dette funker fint, helt til det blir en smule ensformig.

 

Jeg tror at grunnen til at dette havnet i den store haugen til begynne med, var at jeg rett og slett gikk litt lei. Selv om spillet har enkelte nyvinninger som slakke ned tiden, og bryter monotonien med relativt enkle gter en m lse for komme videre, og enkelte bonusgjenstander som kan plukkes opp, ble ihvertfall jeg litt lei. Nr enkelte omrder/scenarier i tillegg er av typen kaste-kontroller-i-gulvet-frustrerende, kan en fort hoppe over til noe annet.

 

Det kan kanskje virke som at jeg synes GoWII er et kjipt spill, noe det absolutt ikke er. Spillet er moro og vel verdt tiden, og spesielt bosskampene er ekstremt morsomme. Her har de tatt det som var bra i det frste, og oppskalert det, noe denne stripen illustrerer meget godt. Uheldigvis er det et lite stykke mellom de virkelig interessante bosskampene, men helt vanlige bosskamper av den ordinre typen innimellom.

 

Det starte p spillet igjen var egentlig en befrielse, spesielt etter ha brukt litt tid p GoW/Diablo-klonen Too Human (som jeg kommer tilbake til i en senere post), som er litt treg. Her hopper, spretter og slr du, og har full kontroll hele veien. Det var ogs forfriskende se Kratos slite i stykker minotaurer, medusaer og fortsoldater, men det var frst nr jeg kom til bosskampene jeg husket hvorfor bde dette spillet og forgjengeren er s morsomme. Her har utvilkerne greid f til en kombinasjon av kulhet, gtelsing, slssing , cinematiske sekvenser og knappetrykking uten at ett av elementene delegger for noen av de andre. Stripen jeg linket til over viser nyaktig hva jeg snakker om. De er faktisk s fascinerende at jeg ddde flere ganger fordi jeg var mer opptatt av mpe enn av slss.

 

Jeg sa tidligere at spillet til tider er utfordrende. Det er sjeldent det er kjempevanskelig, men et par sekvenser trer virkelig p tlmodigheten, rett og slett fordi en dr uten at en ndvendigvis fler at det er ens egen feil, og fordi en m gjre hele greia p nytt. I lpet av kvelden jeg brukte p komme gjennom siste rest av spillet, mtte jeg p en situasjon som ga meg lyst til kaste noe ut vinduet. Den var som flger: Et rundt rom med en spake i midten. Den spaken mtte roteres for senke noe Kratos kan henge seg fast i og sitte p opp med. Rotasjonen gr sakte, og det er irriterende fiender i rommet. Dette er i og for seg greit, problemet kommer frst nr Kratos mister taket p spaken hver gang han blir truffet, og hver gang Kratos mister taket, begynner spaken g tilbake igjen. I tillegg, s er det slik at hvis du mot formodning skulle greie f ned festet og hengt deg fast i det, s er det slett ikke over. For festet bruker tid p komme seg oppover, og mens du henger der, er du forsvarslst. Blir du truffet, s mister du taket. Rinse and repeat.

 

Jeg dde riktignok ikke der, men jeg tror at en del av hjertecellene mine gikk inn i apoptose i ren protest mot drlig design.

 

Utenom enkelte snne sekvenser, er vanskelighetsgraden kurant. Det var ytterst sjelden jeg dde og flte det var spillet sin feil. I de aller fleste tilfeller, s kunne jeg skjnne hvor jeg hadde gjort feil. Det blir kanskje ikke riktig si at jeg ikke syntes spillet var spesielt vanskelig, da det tydeligvis forbarmet seg over meg og min manglende evne til styre Kratos, og tilbydde meg spille p Easy Mode. Dette skjedde opptil flere ganger...

 

Grafikk bryr jeg meg ikke nevneverdig om, men spillet ser bra ut, spesielt med tanke p at det er til PS2, og stemmgivningen har jeg heller ikke noe utsette p.

 

Nr det gjelder lengden p spillet, har jeg kanskje sagt nok om det tidligere, da jeg mener det kanskje er litt for langt, spesielt med tanke p hvilken sjanger det er. Jeg brukte ca. 13 og en halv time, men spillere som er enten mer fokuserte eller rett og slett er bedre enn meg m nok regne med ta bort noen timer fra den tiden. Men det er fortsatt god valuta for pengene.

 

Kort oppsummert: Ypperlig oppflger, morsom slssing, la det fra meg fordi det ble litt for monotont, burde derfor nytes i mindre doser. Kan vre en tlmodighetsprve, men jeg gleder meg likevel til neste utgave. Jeg har forvrig ogs nok poeng til kjpe Chains of Olympus til PSP...

 

Alex

The stack shall fall!

 

The Stack

Som dere kanskje har forsttt ut fra det min bedre(?) halvdel skriver, bruker vi mye tid p spill. Det vil si, jeg bruker mye tid p spill, hun bruker litt mindre. Dene gldende entusiasmen frer bde til plassmangel og tidsmangel. Nye spill blir kjpt inn, og gamle blir ikke fullfrt. Dette koster penger, og i tillegg, s fr en ikke fullt utbytte av alle spillene nr en ikke spiller dem (logisk nok). Etter litt rdslagning med min bedre halvdel fant jeg ut at jeg skulle bruke denne modellen for faktisk bli ferdig med spillene mine. For de av dere som heller leser enn klikke, s bestr det av at jeg m fullfre ett eller flere spill fr jeg kjper et nytt. I tillegg, s skal ikke ufullfrte spill inn i hylla fr jeg er ferdig med dem. S enkelt, men likevel genialt. Dermed har spillhylla n blitt seende slik ut:

spillsamlingliten

Da jeg begynte p dette prosjektet i gr kveld, hadde jeg 49 uspilte spill. Jeg greide i lpet av et par timer f antallet ned til 47 ved faktisk fullfre et par av dem, nemlig Super Smash Bros. Brawl og Rayman Raving Rabbids, begge til Wii.

SSBB er et fiffig lite spill, og sannsynligvis den vte drmmen til alle fanficskrivende nintendofanboys, hvor du tar diverse mer (eller mindre) kjente figurer fra diverse spill p Nintendos konsoller og lar dem banke grra av hverandre. Det er primrt et flerspillerspill, noe som er en ulempe for meg, da fruen fr epileptiske anfall, spasmer og frde rundt munnen av tanken p spille et spill hvor Pikachu er med, samtidig som det er meget kaotisk og uoversiktlig for de uinnvidde. Den andre spillkompisen min blir s sint av spille spillet at jeg ikke tr ha ham med i frykt for at Wiimoten skal g gjennom TVen.
Derfor er det bra at det flger med en relativt lang enspillermodus hvor du spiller med stort sett alle figurene i spillet mot stort sett alle figurene i spillet. Det er ikke en ren slssmodus p samme mte som flerspillermodusen, men er litt plattformer og litt beat'em up. Omtrent som Double Dragon skrevet av Shigeru Miyamoto p syre.

Modusen er relativt lang, jeg tror jeg brukte 8-9 timer p komme meg gjennom, og merket at det ble en smule ensformig til tider. Ogs her kan du ta med deg en kompis om du orker. Men jeg kom meg gjennom til slutt, og kan n si meg ferdig med spillet, og plassere det trygt i hylla. Vel vitende om at det fortsatt er tonnevis med trofeer, baner og utfordringer som venter p meg hvis jeg bestemmer meg for ta det opp igjen.

supersmashbrosbrawlwiiboxart raymanravingrabbids

Rayman Raving Rabbids er en samling minispill, som (da det kom ut) tvinger deg til bruke Wiimoten p kreative mter for lse oppgavene kaninene gir deg. Du spiller Rayman, som har blitt kidnappet av gale kaniner og tvunget til delta i minispill til kaninenes forlystelse.

Rayman er, som SSBB, primrt et flerspillerspill, men det er heldigvis litt enklere f med seg noen til spille. Historiemodusen er enspiller, men nr det begynner nrme seg natta og hnd-ye-koordinasjonen er redusert til halv kapasitet, s er det greit f en kompanjong til ta seg av den ene delen av Wiimoten for redusere arbeidsmengden som blir plagt en allerede utslitt hjerne.

Problemet med spillet, er at mange av minispillene er veldig like, slik at du fler fort at du har sett det meste spillet har by p. Dette skaper igjen lite motivasjon til spille ferdig historien, da det eneste egentlige formlet med den er lse opp flere spill til flerspillermodusen. Og hvorfor skal man gjre det nr de du lser opp er kliss like de du allerede har?
Det er vel kanskje nettopp dette som er grunnen til at det har ligget i hyllen nesten to r fr jeg ble ferdig med det. Men n er det over.

I og med at modellen jeg bruker for krympe spillhaugen min involverer blogging, har jeg derfor ydmykt spurt fruen om jeg fr lov til bere denne bloggen med mitt bebartede nrvr nr jeg spiller. S fr dere fulgt med, bde i tekst og i bilder, hvordan haugen krymper og vokser.

 

THE STACK SHALL FALL!

 

 

Halvspilte spill

Har lenge forbannet meg over spill som ligger halvspilt i hylla, s n har vi endelig bestemt oss for gjre noe med det.

I den anledning hopper min samboer Alex inn som gjesteblogger og bidrar med minianmeldelser av fullfrte spill en stund fremover.


Take it away, Alex!

Tilleggspakker schmilleggspakker

Hvert minutt selges det hundre iPoder og hvert minutt kommer det ut en tilleggspakke til the Sims. Det virker ihvertfall snn.

Jeg husker i mine yngre dager, da jeg brukte sitte hos ei venninne og se p mens hun spilte Sims 1. Hun valgte omhyggelig ut gulvbelegg som sto til tapeten og sofa i de riktige fargene. Det spilte ingen rolle hvor bra sofaen var, den sto jo s bra til resten av rommet. Dette var the Sims uten tilleggspakker og det var s spennende at jeg ikke engang trengte spille, det var nok bare se p.

S like fr jul et r, snublet jeg over hele Sims 1 med alle tilleggspakkene. Hurra, tilleggspakker, tenkte jeg mens jeg bestilte. The Sims kom i posten og jeg ble helt overveldet over hvor mange muligheter jeg plutselig hadde. Jeg kunne alt fra dra p ferietur til bli kjendis. Det var moro. En liten stund.

Jeg installerte spillet og satte igang. Inns da rimelig raskt at jeg suger i innrede hus. Alle hus ble identiske helt ned til fargen p veggene. I tillegg s viste det seg at jeg tydeligvis gav faen i alle tilleggspakkene. Jeg sang karaoke og hilste p en kjendis en gang, men ellers satt jeg bare i huset mitt og prvde ikke brenne det ned. Men det var egentlig nok. Jeg hadde det fint i mitt uoriginale hus med mitt parkettkjkken, min gr stue, mitt flislagte bad og mitt soverom med bl tapet og teppegulv. Jeg trengte liksom ikke mer enn det

S kom Sims 2. Jeg sa da noe a la dette: "Ooooh!". Spillet ble etterhvert innkjpt, installert og s gikk alt til helvete. Spillet hakket, kameravinklene var umulige, ungene mine stryk p skolen, jeg fikk sparken, barnepasseren hatet meg og mannen min dde(!).

Etter det ble Sims 1 installert igjen.

S sitter jeg p kveldene og dekorerer hus mens samboeren er p jobb, uten risikere at han dr av alderdom (kun av tilfeldige branner forrsaket av frokostlaging).

 

Konklusjonen er: Jeg trenger ikke rti tilleggspakker som bare forvirrer meg og som gjr at simmene mine sovner av jobb. Jeg vil leke hus med mann, barn og blomster jeg kan la trke ut, og det er alt jeg vil ha.

Men jeg M ha en hund. Snn er det bare.

 

 

Posten sakskt av Nintendo


Posten mottok tidligere i uken en meldig om at de n blir sakskt av Nintendo for brudd p opphavsretten. rsaken er ulovlig bruk av Pokball-designet som n fungerer som Postens nye logo.
pokeball ekte pokeball180liten

Audioslaven har vrt i kontakt med Satoshi Tajiri, hovedmannen bak Pokmon, som hadde flgende si om saken: "Ikke bare har de tatt vr copyrightede logo, de har ogs fullstendig gtt glipp av poenget. Det heter tross alt 'gotta CATCH 'em all' ikke 'gotta BRING 'em all'.

Posten var i ettermiddag ikke tilgjengelig for kommentar, Audioslaven mistenker at de er p Pokjakt.

arglebarglepostmann pat
"Postmann, jeg velger DEG!"




Fr alltid kjeft for ha for mange vinduer pne.

video:getvideo

Man ser det man vil se

gamle sure hvaforno

Dere kan jo gjette hva det var jeg leste.

Jeg har for vane vre s trr

pink

Nei, rd.






Ba-dum-pish!

Invertert fuktekammer

Det slo meg nettopp hvor primitivt det er trke seg med hndduk etter man har dusjet. Man er under rennende vann i flere minutter fr man trker seg med en bit ty for bli trr, noe man egentlig ikke blir. Etter man har trket seg, er hndduken vt og den m trkes. Lufttrkes. Man har alts kun flyttet p vannet.

Nr jeg blir innflytelsesrik og snt innen trkebransjen, skal jeg finne opp en trketrommel for mennesker. Her snakker jeg ikke ndvendigvis om en karusell du m inn i etter hver dusj, men heller et slags kammer med vifter som gir fra seg lunken luft fra alle kanter. Ved nrmere ettertanke er det da mer snedig kalle det et trkekammer i og med at det da ikke er en trommel. Uansett. Med et slikt trkekammer unngr man ogs da det gyset man fr nr man trer ut av den varme dusjen og inn i det kalde badet (med mindre man har dusjet s lenge at badet ogs er varmt. Det er forvrig veldig lite konomisk. Uansett. P den mten ser jeg for meg at folk er i langt bedre humr nr man kommer p jobb p morgenene, for det er lite som fr folk i drligere humr enn bli utsatt for kulde i naken tilstand. (Her regner jeg ikke med folk som utsetter seg for slikt med vilje. De folka er bare koko.)

Det er ogs ndvendig kombinere dette trkekammeret med dusjen slik at overnevnte situasjon unngs. Hvis trkekammeret str p andre siden av rommet er det jo helt poenglst skaffe et snt kammer for unng bli varm, men det var vel kanskje ikke derfor man skaffet kammeret i utgangspunktet heller, da. Pokker, n viser det seg at jeg m bli innflytelsesrik i bde trkebransjen og dusjebransjen. Jeg kommer til f det travelt.

Hvis da alt blir som jeg har tenkt det, kan du da g inn i dusjen, dusje, trykke p en knapp og bli helfnet til du er varm og trr og da slipper du ta p deg sokker mens fttene enda er vte. Det er egentlig bare derfor jeg fikk denne ideen.

trkekammer
Jeg hper p noe like fancy schmancy som dette.

Kristendom

christianity

Ironi?

Hvis ikke DETTE er ironisk, s vet ikke jeg.

Jeg har kjpt meg kamera!

Et vidunderlig Nikon D80 med en 50mm portrettlinse.


d80front


Og etter jeg kjpte det kameraet, har jeg knapt gjort annet enn ta bilder. De jeg er fornyd med havner hit.



Spam

spam12193126731


*puh*

Editere

editere


Er editere et ord?

En slags anmeldelse av Rock Band

Da har en god slump med penger nok en gang gtt ut av kontoen i bytte mot ett eller annet spillrelatert. Denne gangen falt valget p Rock Band. Som ivrig Guitar Heroist, var det godt f noen nye sanger inn i hus igjen (enkelte begynte bli rimelig tynnslitte).

Ved frste yekast virket Rock Band skremmende nytt, men med en gang jeg fikk prvd en sang, merket jeg at det er omtrent det samme som Guitar Hero bare at her heter det ikke "starpower" men "overdrive", notene er firkantet istedet for runde og hammer-ons og pull-offs er ti ganger vanskeligere legge merke til i og med at eneste forskjellen er at de er tre pixelrekker mindre enn vanlige toner (eller noe snt). Sangene er friske og jeg kan nevne godlter som Soundgarden - Black Hole Sun, Blue yster Cult - (Dont Fear) The Reaper og Muse - Hysteria.

Selvflgelig ga vi oss ikke med bare kjpe spillet, her skulle det ikke spares p noe, s n har vi en mikrofon, et merkelig lite trommesett som gjr at min samboer ser ut som en gentle giant nr han spiller og to gitarer (greit, de to hadde vi fra fr). Var litt skeptisk til trommene i og med at veggen mellom oss og naboen omtrent er laget av matpapir, men de brket faktisk ikke s mye. Eneste som kan bli et problem er at *tap, tap, tap, tap, tap, tap, tap, taptap, tap, tap, tap, taptaptap, tip, tap* kan bli litt irriterende i lengden.

En annen ting jeg var lit skeptisk til var mikrofonen. Det synge karaoke har jeg aldri helt mestret, men jeg m f si at det overraskende nok var dritkult. S morsomt at konkurranseinstinktet vknet litt og jeg og min samboer har i over en time n avgjort hvem som er flinkest til synge (nyaktig det som str p skjermen, helt flatt og uten innlevelse) og det ble meg:-D S n blir det en liten uoffisiell konkurranse mellom oss to p Score Hero.


S Rock Band er herved anbefalt. Kjp!

rockbandcoverrock bandinstrument



-S-
Les mer i arkivet September 2008 August 2008 Juli 2008
hits